Vi i Entec-selskapet Brimer ServiTech har hatt gleden av å levere prosessanlegget som er satt sammen av våre egne renseløsninger på en måte som ikke er benyttet i Norge tidligere. Vi er takknemlige for at GIVAS hadde tillit til vår innovative løsning. Anlegget er allerede en snakkis i VA-miljøet og vi ser frem til flere slike leveranser. Vi takker for oppdraget og ønsker Granli og deres abonnenter lykke til med «nytt» vann! (Saken heretter er hentet fra Glåmdalen)

Vann og spesielt rent drikkevann er viktig for oss alle. Nå har GIVAS bygd ut et anlegg som skal sikre folk i Kongsvinger og Grue sikkert drikkevann i 100 år framover.

– Dette er et anlegg for framtida. Det er bygd for å kunne gi våre abonnenter rent drikkevann i 100 år framover, forteller Tom Kenneth Berg, som er avdelingsleder for vann hos GIVAS.

– I dag er det 18.000 personer som får drikkevann her fra Granli, med det nye anlegget er det tatt høyde for også kunne levere vann til Sør-Odal. Nå pumper vi opp og sender ut i ledningsnettet 230.000 liter vann per time med dagens anlegg, dette nye anlegget har en kapasitet på 900.000 liter i timen, sier en litt stolt avdelingsleder.

Vi har i dag fire borehull i drift, men boret i 2021 to nye som vi skal starte prøvepumping på i sommer. Dette gjør at vi får mindre belastning på hver brønn, og kan ta bedre vare på grunnvannskilden. Hver dag henter vi opp 5.500.000 liter vann.

– Vannanlegget her på Granli henter vannet opp fra løsmassebrønner. Vi ligger over et gammelt elveleie, kalt esker, det er en type underjordisk sjø fra istiden. Vann fra Glomma og nedslagsfeltet rundt Vingersjøen blir filtrert og renset gjennom store sand- og grusmasser før vi pumper det opp, forklarer Bratberg. Kvaliteten på Granli-vannet er meget god, det er stort sett bare under flom at man må tilsette klor for å være sikker på vannkvaliteten.

Rives

Det gamle anlegget på Granli er fra slutten av 60-tallet og skal rives når det nye er innkjørt og har stabil drift. Bygget begynte å bli dårlig, det siste man måtte gjøre var å reparere taket etter at vann rant inn. Kjelleren var heller ikke tett og under forrige storflom sprutet vannet inn gjennom betongen. Ikke bare bygget, men hele anlegget er modent for utskiftning.

GIVAS sendte ut varsel for en stund siden om mulig misfarging av drikkevannet. Faren for at det kunne skje skyltes at man stengte den ene ledningen fra Granli mot Kongsvinger/Grue. Dermed økte vannhastigheten i det andre slik at belegg i røret kunne løsne og førte til misfarging av vannet, men det har ikke blitt de store problemene og GIVAS håper dette skal gå bra i hele prøveperioden.

1000-års flom

– Det nye anlegget og huset er hevet så mye over bakkenivå at det skal tåle vannhøyden til en tusenårsflom, forteller Bratberg.

– Alt er automatisert og blir kalt et besøksanlegg. Ingen trenger å være her – alt klarer seg selv, men vi skal besøke det en gang i døgnet og påse at alt er i orden. Både anlegget her og pumpen rundt om i ledningsnettet er sentralstyrt, vi kan fjernstyre alt via mobiltelefonen vår, forteller avdelingslederen.

Krav til vannkvalitet

GIVAS sitt nye anlegg innfrir alle krav som stilles til rent drikkevann i dag. Grunnvannet er så bra at det egentlig ikke trenger så mye behandling før det sendes ut i rørnettet

Luftetårn

For å fjerne det lille som er an mangan i vannet tilfører man det luft. I dette tårnet risler vannet over noen plater med stor overflate, på den måten lufter man vannet med minst mulig bruk av energi. Vannbehandlingsanlegget er det første av denne typen i landet. Ideen har de hentet fra Danmark. Når vannet pumpes opp fra grunnen kommer det først opp i luftetårnet og gjennom et rislefilter. Der risler vannet ned over noen lameller med stor overflate samtidig som det presses luft inn i tårnet.

Man lufter vannet for å få oksygen, det vil heve surheten og man vil få mangan, som forekommer i grunnvann, til å bli skilt ut før det kommer ut i ledningsnettet. Denne måten å lufte vannet på er svært lite ressurskrevende sammenlignet med den gamle metoden man brukte.

Inne i luftetårnet renner vannet nedover slike plater for å luftes slik at eventuell mangan blir utskilt. Deretter går vannet ned i to store bassenger. Fra bassenget blir det pumpet gjennom store rør der det blir belyst av kraftige UV-lamper. Det ultrafiolette lyset dreper øyeblikkelig eventuelle bakterier som er i vannet. (Platen på bildet ble til overs).

Tårnrommet

I den høye delen av bygget er luftetårnet plassert. Her tilføres vannet luft før det går ned i bassengene. I tillegg blir vannet tilsatt vannglass, natrium silikat, for å heve ph-verdien i vannet. Før brukte de lut, men vannglass gir et bedre arbeidsmiljø og det vil på sikt gindre korrosjon i ledningsnettet.

I følge kravene for vannbehandlingsanlegg skal det være mulig å tilsette klor dersom det er nødvendig, GIVAS har selvfølgelig det utstyret på plass i det nye anlegget også.

Sikkerhet

Hele området rundt vannbehandlingsanlegget er inngjerdet og overvåket. Bygget er delt inn i sikkerhetssoner med kameraovervåkning, bevegelsessensorer og alarmer i alle rom. Alle dører og vinduer er sikkerhetsklassifisert. Alt er gjort for at anlegget skal være sikret så godt som mulig mot herværk og sabotasje.

Skulle strømmen forsvinne er ikke det noe problem. Et stort strømaggergat starter automatisk og produksjonen av drikkevann fortsetter ufortrødent videre. Pumpestasjonen ute på nettet er også tilrettelagt for å kunne kjøres med nøfstrømsaggregater.

Takket være vanntårnene i Kongsvinger og andre steder vil folk ha vann i springen i lang tid uansett om vannbehandlingsanlegget på Granli fungerer eller ikke. Med det nye anlegget har man 3.000.000 liter med vann i reserve dersom det av en eller annen grunn skulle skje noe med grunnvannet. Dette vannreservaret, beståaende av to bassenger på 1500 kubikkmeter hver, holder til omtrent 14 timers normalt forbruk.

Bygget

Adminitrasjonsdelen av bygget har plass til driftskontrollrom, spiserom, herre- og damegarderobe. Alt det tekniske er plassert slik at det skal være enkelt å vedlikeholde det, tilgangen er enkel og i taket er det plassert flyttbare kraner. Gulvet er polert betong som er enkelt å holde rent. Prosesshallen og vannbassengene er støpt i betong, mens administrasjonsdelen er bygd i tre. Alle vegger inne har trepanel, utvendig er bygget også kledd med panel.

Alle som skal arbeide ved anlegget har fått være med og hatt påvirkning av utformingen. Anlegget har vært fordelt på tre entrepriser, bygget, bassengene, pluss rør og pumper. Wito har stått som hovedentreprenør.

– Det har vært mange lokale underleverandører og vi er meget fornøyd med sluttresultatet. Total investeringsramme for det nye anlegget vårt her på Granli er omtrent 80 millioner kroner, forteller Bratberg.

Miljøvennlig

Hele anlegget på Granli er energioptimalisert. Alle rom har bevegelsesstyrt lys, oppvarmingen skjer med varmepumper som henter energien fra grunnvannet som blir pumpet opp. Luftingen av drikkevannet skjer på en måte som krever lite energi sammenlignet med gamle metoder.

Gjenbruk

Granli vannbehandlingsanlegg skal settes i prøvesdrift uke 6. Mye skal testes og kontrolleres, men det påvirker ikke den daglige leveransen av drikkevann til abonnentene, det gamle anlegget er fortsatt i bruk.

Under innkjøringstiden blir vannet som er behandlet ikke pumpet ut på ledningsnettet og til kundene. I stedet blir det sluppet ut i Vingersjøen, derfra vil det sakte sive ned i løsmassene og bli pumpet opp igjen.

– I tida framover blir det arbeidet for å få til en sikker og stabil drift. Det nye anlegget tas ikke i bruk før alle vannprøvene er analysert og godkjente. Vi regner med at vi er i full drift i løpet av våren, forteller Tom Kenneth Bratberg, avdelingsleder for vann hos GIVAS, Glåmdalen interkommunale vann og avløpsselskap IKS.

Utvidelse av kapasitet

GIVAS sitt nye anlegg benytter seg av en fliksibel prosess som gjør det lett å tilpasse seg nye behov og krav. Anlegget er forberedt på også å betjene Sør-Odal i framtida. De kan komme til å behøve en reserveløsning dersom deres egen vannkilde får problemer med levering av nok vann.

Igjen, takk til Glåmdalen for at vi får dele artikkelen.